Jeg har valgt å lage en strategiplan for en musikkfestival.

Festivalen har fått navnet Tøsdalrock 2011, er fiktiv, og skal (liksom) foregå på hjemplassen min, Tøsdal i Os, i mai til neste år.
Festivalen skal gå over to dager, den siste helgen i mai, og det vil hver dag være plass til cirka 1500 besøkende.

Hva vil festivalen oppnå?

• Styrke oppmerksomheten rundt Tøsdalrock 2011
• Øke synligheten av festivalen
• Øke forhåndssalget av billetter
• Rekruttere frivillige
• Få nye ideer
• Dele opplevelser fra festivalen
• Få tilbakemeldinger og ha kontakt med publikum før, under og etter festivalen – gi god service
• Folk skal få lyst til å gå på Tøsdalrock 2011!

Hvem er målgruppen?

Festivalen ønsker å nå ut til alle i Norge i aldersgruppen 15-40 år.
Det vil bli satset spesielt på lokalbefolkningen i Os, og innbyggere i nabokommunene.

Valg av sosiale medier

• Facebook

Festivalen har opprettet en egen side på Facebook (link). Facebooksiden brukes til å publisere nyheter, artistslipp og for å ha en dialog med festivalpublikum og interesserte.
Det er også opprettet et Facebook-event (link).

• Twitter

En Twitterprofil er opprettet (link). Twitter vil bli brukt til å legge ut nyheter om festivalen, og til å svare på spørsmål. Det meste av nyheter som publiseres på Facebook-siden vil også bli publisert på twitter, disse kontoene er koblet sammen. Vi vil bruke Twitter til å følge så mange som mulig i målgruppen og i musikkmiljøer, og være aktiv i samtaler så folk ser at vi finnes. Twitter vil bli benyttet ekstra mye under selve festivalen, mer om dette senere i strategiplanen.

• YouTube

Vi vil benytte YouTube til å legge ut videoklipp før festivalen fra opprigging og oppvarming. Etter festivalen vil vi legge ut klipp fra konsertene fra de artistene som tillater dette.

• Gowalla

Festivalområdet er registrert i Gowalla (link). (Ved en faktisk festival ville jeg ventet til cirka en uke før festivalen med å opprette stedet i lokasjonsbaserte sosiale tjenester, men jeg har nå opprettet stedet for å illustrere.)

• Underskog

Festivalen vil bli opprettet i kalenderen på Underskog, og flere av de involverte i festivalledelsen vil være tilgjengelig her for å svare på spørsmål. Festivalledelsen vil ha en signatur ved foruminnlegg som nevner Tøsdalrock 2011.

• Flickr

Bilder fra festivalen vil bli lagt ut på Flickr.

Hva vil festivalen gjøre for å oppnå målet?

Før festivalen:

• Gi et lite innblikk i hvordan festivalen forberedes
• Publisere nyheter. Nye artister som er booket, presenteres først gjennom de sosiale mediene
• Gi god service til alle som tar kontakt. Det skal være lett å komme i kontakt med festivalen, vi skal fange opp spørsmål og svarer alle – helst samme dag!
• Informere om hvor festivalen skal være (med bilder), transportmuligheter, billettsalg, camping
• Legge ut lenker til YouTube-videoer, Spotify/Wimp-sanger og plateanmeldelser for artistene som skal spille
• Starte dialoger med de som følger oss, ved å be om tips og stille spørsmål
• Avholde konkurranser om festivalpass og festival-t-skjorter
• Promotere Facebook-siden. De aktive i festivalplanleggingen vil invitere sine aktuelle venner og kjente

Under festivalen:

• Publisere bilder fra festivalen
• Sette opp plakat ved inngang til festivalområdet der folk oppfordres til å sjekke inn på festivalen i en lokasjonsbasert sosial tjeneste, og velge “attending” i festival-event på Facebook (dette vil det være spesielt fokus på om festivalen ikke er utsolgt)
• Følge med og svare raskt på spørsmål som kommer via sosiale medier
• Legge ut korte oppdateringer om hvordan stemningen er på festivalen og lignende
• Informere om eventuelle endringer

Etter festivalen:

• Takke alle for en forhåpentligvis fin festivalopplevelse
• Publisere bilder, videoklipp, anmeldelser
• Be om tilbakemelding fra festivaldeltakerne om hva som har fungert bra/dårlig

Suksesskriterier

Suksesskriteriene for planen er at billettsalget stiger etter at noe er publisert, at vi får mange følgere på Twitter og “likere” på Facebook, at det kommer forslag og ideer som kan brukes, og vi vil se på om folk virker fornøyde etter å ha fått svar på det de lurer på.
Vi håper på minst 1000 medlemmer på Facebook-siden, minst 400 følgere på Twitter.

Det som kan gå galt i planen vår, er rett og slett at for få personer viser interesse/følger oss i de sosiale mediene og billettsalget blir lavere enn ventet. Vi vil ved en slik situasjon vurdere å betale for at Facebook-side og event blir foreslått til personer i målgruppen, og vi vil dele ut festivalpass til bloggere som ønsker å blogge om og fra festivalen. For at følgere ikke skal glemme oss eller føle at de blir overøst med informasjon, vil vi passe på å ha en passelig frekvens på oppdateringene fra oss på Facebook og Twitter, gjerne et par ganger i uken i månedene før festivalen, og noe oftere ukene og dagene før.

Vossafår har i desse dagar ein artig reklamefilm gåande på nasjonalt fjernsyn.

I reklamen, kalla “Faisbokk”, nemner dei at sosiale medium ofte vert nytta for å nå ungdommen, og gjer deretter, i kjend Vossafår-reklame-stil, eit poeng av at dei ikkje er på Facebook. Sjå reklamen her.
Eg vart nyfiken, tok eit søk på Facebook – som avslørte at Vossafår faktisk har eiga, fersk side på Facebook. Smart marknadsføringskampanje!

Sjølv forklarar dei reklamen – og Facebook-sida – slik:

Og sida på Facebook er skikkeleg god. Eller faisbokk, som dei kallar det, med ein “besøk oss på faisbokk”-knapp på heimesida. Stil og tone som Vossafår er kjend med frå tidlegare er vidareført, med “Goddagjen!” og skikkeleg vossadialekt på det dei legg ut. Oppskrift på foccacia med Vossafår er lagt ut, nye og gamle reklamefilmer er på plass, og ein får òg sjå bakom-bilete frå innspelinga av dei siste reklamefilmane – noko som gjer at eg følar at eg får sjå “noko meir” ved å følgja dei i eit sosialt medium.
Sida vart lansert denne månaden, og det er allereie meir enn 2200 personar som har trykka “likar”.

Og dette er faktisk godt planlagd og gjennomarbeida. Rieber & Søn har jobba sidan mars med å utarbeide ein strategi for selskapets produkt, og er no midt i ansettelsesprosessen av ein person som skal arbeide med sosiale medium og digitale aktiviteter på heiltid. Kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen (@GeMikalsen) anslår at dei brukar meir enn ein million på dette, i følgje denne artikkelen frå Byavisen 8. september 2010.
Eg trur nok det er eit lurt steg å ha ein person i bedriften til å ta seg av sosiale medium. Ikkje berre for å markedsføra bedriften eller produktet – men òg for å ha ein toveis-kommunikasjon med kundar, kunne overvåke prat om varar, og sjå kva konkurrentar gjer i sosiale media.

Det vert nemnt at 70 prosent av norske bedrifter vil nytta sosiale medium i 2010. Berre 15 prosent har ein klar plan for bruken, i følgje ein interessant rapport frå Den Norske Dataforening (september 2009). Eg tvilar på at Bergen Kino er blant dei med ein heilt klar plan. Men Vossafår har så langt bestått – med glans!

8. november i år kommer Eidsvågs neste plate. Albumet er produsert av Thomas Dybdahl (@thomasdybdahl), og samarbeidet mellom disse to begynte på twitter og YouTube.
Første singel fra denne platen, “Nede for telling“, er et twitter-produkt – refrenget til sangen fant Eidsvåg på twitter, se tweeten her.

I forbindelse med at singelen ble sluppet på mandag, valgte Bjørn Eidsvåg å ha en noe spesiell pressekonferanse. Filmklippet over var introduksjon til pressekonferansen, og resten foregikk på twitter!

På den måten bruker Eidsvåg sosiale medier til å “hoppe over” pressen. Som Jill Walker Rettberg skriver på side 84 i boken “Blogging” i kapittelet “Citizen Journalists?” – ytringsfriheten var en viktig menneskerett i det tyvende århundre, men bare en liten prosent av befolkningen kunne enkelt dele ideer med mer enn folk i umiddelbar nærhet. Med Internett og blogging har dette virkelig endret seg, og med Twitter er det enklere enn noen sinne. Eidsvåg kan selv styre hva han vil svare på, og det blir vanskeligere for pressen å vinkle og vri saker i etterkant.

Journalister er skeptiske, de mister eksklusiviteten de er vant til, og Jan Omdahl (@janomdahl) spør i en kommentar i Dagbladet “Er Twitterpressekonferansen begynnelsen på slutten for kulturjournalistikken?“.

Kristine Løwe derimot, skriver i blogginnlegget “Mye å lære av Eidsvåg” at dette er et smart og tidsriktig trekk, og jeg er enig med henne.

Bjørn Eidsvåg har nok skjønt hvordan sosiale medier kan brukes til det fulle. Sosiale medier er en fantastisk måte å nå ut til folk, uten mellommenn. Nå har han fått tusenvis av twitter-følgere til å hjelpe å spre den nye singelen. Han har skjønt at for å få noe ut av sosiale medier, må du gi litt av deg selv, svare på spørsmål og ikke bare bruke sosiale medier som en enveis markedføringskanal.

Og Bjørn Eidsvåg er langt fra den eneste artisten som er aktiv på twitter.
Kanye West (@kanyewest) har kun gitt noen få intervjuer til journalister siden moren hans døde i 2007, men bruker twitter meget flittig. Av den grunn publiserte journalist Jonah Weiner 25. august i år et slags intervju med Kanye West – uten egentlig å ha snakket med han, men basert utelukkende på hva West har twitret den siste tiden.
Bloggeren Zach Boran kommenterer det som at artistene ved å ta i bruk sosiale medier, dreper musikkmagasinene.
Weiner selv mener at det med dagens “fjell av informasjonsdumping” er mer enn noen gang viktig å ha noen som kan sette dette sammen til en meningsfull helhet.

Det amerikanske magasinet Advertising Age har allerede meldt at “pressemeldingen er død – lenge leve tweets“.
Den australske futuristen Ross Dawson mener journalistikken slik vi kjenner den vil være irrelevant i løpet av tolv år, ertsattet av borgerjournalistikk produsert etter Wikipedia-modellen av et globalt nettverk av kompetente og skriveføre nettbrukere.
Som Rettberg skriver på side 91-92 i boken “Blogging”, er journalistikk forventet å være objektiv og pålitelig, med redaktør og avisens/mediets varemerke som garanti for dette. Blogger derimot, er subjektive og uavhengige, og har ingen garanti for sannhet.

Hva tror dere? Er de sosiale mediene en stor trussel for journalistikken?

På få minutter dukket det opp mange versjoner av denne ormen som utførte forskjellige ting bare du holdt musen over, se videoklippet under.

Jeg fikk på kort tid flere forskjellige mystiske tweets i feeden min, og holdt musen over en annen av meldingene som dukket opp. Da gikk jeg plutselig fra å ha twitret under 300 ganger i løpet av min twitter-karriere, til å komme opp i 742 ganger. Alle tweetene dukket ikke opp i profilen min, men jeg fikk en beskjed om at jeg hadde nådd grensen for tweets på en dag.

Nå, noen timer senere, får jeg lov å twitre igjen – men antallet tweets står fremdeles på over 700.

Det viser seg at det er en nordmann som er opphavet til ormen – en såkalt XSS-orm. Twitter blogger selv om hva som skjedde her.

For å ta i bruk lokasjonsbaserte tjenester trenger du en smarttelefon med GPS, og et program for et lokasjonsbasert sosialt nettverk.
De mest populære sosiale nettverkene som er lokasjonsbaserte, er Gowalla og Foursquare.
Jeg valgte selv å teste Gowalla, fordi jeg har fått inntrykk av at dette er den mest brukte av disse to tjeneste i Norge.

Etter å ha registrert meg, lastet ned programmet og opprettet en profil, var det bare å begynne å sjekke inn. Det er nemlig det du gjør – er man for eksempel på et utested, i en park, på en fjelltopp, på en konsert, konferanse, nesten hvor som helst – det er bare å ta opp mobilen og sjekke inn på dette stedet.
Du vil utifra GPS-posisjonen din få opp en liste over steder som andre tidligere har registrert i området du er i, og kan velge et av disse å sjekke inn på. Får du ikke opp stedet, kan du opprette det selv og bli såkalt “founder” av stedet.

Med en slik tjeneste kan venner og andre som også bruker tjenesten få beskjed om hvor du befinner deg til en hver tid. Men dette er bare én av mange muligheter.

En annen ting Gowalla kan brukes til, er å finne informasjon om steder i nærheten, for eksempel restauranter. På Berlinferie i august prøvde jeg dette – vi hadde gått oss litt vill i et boligstrøk første dag i byen, skrubbsulten og uten å finne noen spisesteder. Da var det fantastisk greit å bare ta opp iPhone med Gowalla og se at det lå en veldig grei kinarestaurant bare et par hundre meter unna.

Når du har sjekket inn et sted, kan du nemlig legge inn en kommentar om hva du gjør på stedet, eller et bilde. Andre Gowalla-brukere som har vært på stedet tidligere legger gjerne inn småtips og kommentarer, til nytte for andre. Jeg prøvde dette da jeg spiste på restauranten Daqota i Oslo i helgen.
Først sjekket jeg inn da jeg ankom stedet. Da maten ble servert, tok jeg et bilde av maten jeg tenkte jeg kunne legge ut senere, slik at Gowalla-brukere som vurderer restauranter i nærheten skal kunne se hva som serveres her. Etter å ha spist opp, prøvde jeg å legge ut bildet – men oppdaget da at bilder kun kan legges ut i det øyeblikk de knipses, slik at det ikke skal jukses og legges ut bilder som egentlig er fra andre lokasjoner. Så da lærte jeg det til neste gang, og det fikk nøye seg med en kommentar om maten.

Slik så Gowalla ut da jeg testet det ved leiligheten min i Magnus Barfots gate, Bergen:

Hvert ikon kan på telefonen trykkes på for detaljert visning av lokasjonen.

Bergens Tidende brukte nylig lokasjonstjenester aktivt i Londonferien, for å oppdage steder å besøke, og å se hva folk skriver om bl.a. spisesteder og attraksjoner. Interessant lesning.

Jeg har også opplevd å gjennom Gowalla oppdage nye ting i egen by.
Da jeg var på en ettermiddagstur på Fløyen, med tilhørende innsjekking i Gowalla, oppdaget jeg at noen hadde opprettet lokasjonen “Norges Kanskje Hoyeste Tre“. Og dit tok jeg turen – moro!

En annen mulighet i Gowalla er å opprette “Trips”. Dette er en samling av flere steder, for eksempel dine favorittsteder du vil anbefale til andre. Øyafestivalen, som er meget aktiv i sosiale medier, kastet seg i år på Gowallabølgen. Kvelden før selve festivalen startet, arrangerte Øya klubbkonserter på 20 klubber i Oslo sentrum, og disse ble opprettet som en “featured trip”. Ved å sjekke inn på fem eller flere av disse klubbene i løpet av klubbkvelden, fikk du en egen Øya-”pin” i Gowalla, som ved fremvisning i en bod på festivalområdet ga deg en ekte Øya-pin til å ha på jakken. Originalt! Gowalla gir deg nemlig “items” og “pins” man kan samle på og bytte ut, slik at det kan bli et slags spill.

I Bergen er det opprettet trips bl.a. for stedene kåret til Bergens Beste i BT, Jill Walker Rettberg har laget “University of Bergen Tour Guide” og Walter Wehus (@walterwehus) har opprettet en guide til Dolks gatekunst i Bergen.

Blant vennene mine har ikke lokasjonsbaserte sosiale tjenester tatt av – enda – så jeg føler ikke at jeg får så mye ut av det. Men jeg er veldig spent på hvordan det blir når dette virkelig tar av, om det gjør det. Vil folk begynne å sjekke inn på offentlige toaletter? På polet? Hjemme?

Jeg tror nemlig sjansen er stor for at dette vil bli tatt i bruk av mange flere fremover. Kanskje ikke Gowalla eller Foursquare, men Facebook Places – Facebooks lokasjonsbaserte tjeneste som nylig ble lansert i enkelte land, men enda ikke i Norge. Her er det tilogmed mulig å tagge hvem du er med på forskjellige steder.

Det blir nok også mange diskusjoner rundt om dette er begynnelsen på slutten på personvernet. Datatilsynet mener Facebook Places er lovstridig, og saken vil bli tatt opp internasjonalt.

Det er nok uansett lurt å tenke seg litt om før publisering av hvor man er.
Lokasjonsbaserte sosiale tjenester – innbruddstyvens nye superhjelpemiddel?

Det legges ukentlig ut konkurranser, informasjon om premierefilmer, trailere, anmeldelser av aktuelle filmer, og kinoen er i tillegg aktiv og svarer på spørsmål som kommer inn. Jeg har hatt inntrykket av at Bergen kino er gode på sosiale medier.

Men i helgen dukket følgende opp i min Facebook-feed:

Bergen kino uttaler altså “faens facebook..“, og jeg fikk med en gang et annet syn på Bergen kino. Uproft!

Under følger kommentarene som kom på dette fra andre:

Noen synes det er kult, 19 personer liker innlegget, mens flere kommenterer at språket bør skjerpes. Da jeg tok dette skjermbildet, cirka et døgn etter at Bergen kino la ut det kommenterte innlegget, forsvarer Bergen kino språket med at “det må være lov å være frustrert”.

Er dette grei språkbruk av en seriøs bedrift i et sosialt medie?

Apple presenterer Ping som “A social network all about music – Facebook and twitter meet iTunes”. Dette finnes det flere av allerede – som Spotify Social og last.fm. Som en aktiv bruker av begge disse tjenestene, følte jeg for å teste Ping med det samme for å se om dette kunne gi eksisterende tjenester konkurranse. Etter å ha installert iTunes 10, finner jeg det nye Ping-ikonet plassert under iTunes Store i menyen. Etter å ha registrert meg som Ping-bruker begynner jeg å utforske.

For det første er det vanskelig å ta i bruk et sosialt nettverk når det er helt nytt. Ingen er jo der! Jeg fant etterhvert noen via twitter å følge – i Ping brukes begrepene “follow” og “be followed”, akkurat som på twitter.

Videre ønsket jeg å følge noen artister, noe som ser ut til å være en av hovedfunksjonene i Ping. Jeg har fått forslag om 36 artister det er anbefalt at jeg følger, men ingen av disse er av min interesse. Jeg søker etter små og store artister – ingen treff. Ikke Iron Maiden. Ikke Metallica. Bandene ser ikke ut til å ha fått opprette profil i forkant av lanseringen av Ping, så det er skremmende tomt for artister å følge.

Alt i Ping ser også ut til å være svært avhengig av iTunes Store. Da Ping skulle foreslå hvilke band det skulle stå at jeg liker i min profil, tok den kun utgangspunkt i de 48 sangene jeg har kjøpt gjennom iTunes Store. Ikke statistikken over spilte sanger i iTunes, ikke de 16987 andre sangene jeg har i iTunes.

Det hele virker rett og slett skuffende. Få funksjoner og høyt kjøpepress fra iTunes Store.

Jeg tar et twittersøk, og finner at jeg langt fra er den eneste som er skuffet så langt. Swizec i bloggen Cthulhu and other crazies har laget en liste over ni feil Apple har gjort med Ping, bl.a. som jeg har nevnt:

• Artistene er ikke i Ping
• Rare forslag til artister å følge

og videre…

• Invitasjon av kontakter kan kun skje via e-post
• Ingen integrasjon med twitter, Facebook, last.fm eller andre eksisterende sosiale nettverk i det hele tatt

Senere leser jeg i en kommentar på digi.no at integrasjon med Facebook var planlagt, men ble fjernet etter lansering grunnet brudd på Facebooks bruksbetingelser, i følge et blogginnlegg fra Kara Swishers blogg. En svært viktig funksjon som forhåpentligvis kommer tilbake.

Ping skuffer. Jeg skal gi Ping en sjanse til etter noen måneder – andre sosiale medier hadde nok ikke vært spesielt spennende de første dagene etter lansering, men Ping versjon 1 virker rett og slett kjedelig, uferdig og lite lovende.

Gruppearbeid: Dere jobber for Røde Kors / Arbeiderpartiet / Det Akademiske Kvarter / Digital kultur på UiB / Bergen Student-TV / Kaffebaren til SiB. Dere skal lage en strategi for deres organisasjon/bedrift og ønsker å mobilisere flest mulig [med mål om å oppnå mer pengegaver og faste støttemedlemmer / velgere og aktive medlemmer / brukere og aktive frivillige / studenter og kjennskap til faget / seere og studenter som vil være med å lage TV / kunder]. Kom opp med fem forskjellige strategier for å oppnå blest, hvor hovedpoenget er å få flest mulig folk til å lese/se budskapet deres, spre det videre og handle.

Husk å tenke på følgende:

• Hva vil dere oppnå?
• Hvem er målgruppen?
• Hva vil dere gjøre for å oppnå målet?
• Hvordan vil dere kunne vurdere strategien? Hva må til for at dere skal kunne si at dette var en suksess? (Suksesskriterier)

I plenum: Presenter idéene. Diskuter hvilke som vil fungere best. Er det noen idéer som fungerer bedre til å spre informasjon enn til å få til handling?

Hjemme: Skriv en bloggpost om idéene deres, og/eller om diskusjonen.

Min gruppe fikk tildelt Røde Kors, og det vi ville oppnå var å skaffe aktive medlemmer eller støttemedlemmer gjennom sosiale medier.

Målgruppen for aktive medlemmer satt vi til å være 15 – 40 år. Dette fikk vi kommentarer på ved presentasjonen – pensjonister har mye tid, så det er en målgruppe vi også gjerne kunne satset på. Målgruppen for støttemedlemmer er alle over 18 år.

Vi satt en liten halvtime for å komme på ideer til å oppnå målet.

Ideer for å få flere støttemedlemmer:

• Videoklipp på YouTube fra Røde Kors-aksjoner
• Fanside på Facebook med informasjon om hvordan man blir støttemedlem
• Vervekampanje via Facebook
• Bruke twitter som informasjonsstrøm og til å aktivt svare på spørsmål
• Oppfordre bloggere til å blogge om Røde Kors og det å være støttemedlem

Ideer for å få flere aktive medlemmer:

• Sponsete events på Facebook for informasjonsmøter for nye aktive medlemmer
• Invitere kjente bloggere med på Røde Kors-aktiviteter så det kan bli blogget om
• Legge ut intervju med aktive medlemmer på YouTube der de forteller hvor kjekt de har det og hvor givende det er å være aktivt medlem i Røde Kors
• Ha en egen Facebookside for aktive medlemmer der de oppfordres til å invitere venner og kjente med
• En egen blogg der aktive medlemmer blogger om hva som blir gjort i Røde Kors

Suksesskriteriene er rett og slett at det blir flere aktive medlemmer og støttemedlemmer – vi har ikke satt noe tall på dette som kreves før det er en suksess.

(Bilde: Røde Kors)

Du jobber for Grandiosa/Røde Kors/Festspillene/Kvarteret. (Eller velg din faktiske arbeidsgiver eller organisasjon.) Finn ut hva som skrives om din organsiasjon/bedrift. Bruk:

• Twitter søk
• Facebook søk (både innad i Facebook og gjerne på http://youropenbook.org/ også)
• bloggsøk (Bloggurat, Technorati, og søk blogg.no (som ikke har eget søk) gjennom et
• googlesøk med ditt søkeord + site:blogg.no,
• vanlig googlesøk
• gjør forskjellige søk i Kvasir – prøv å søke bare innen sosiale medier!
  

Skriv en kort rapport og ta vare på den så du kan poste den i bloggen du skal lage på onsdag. Husk lenker!

Jeg velger å bruke Det Akademiske Kvarter (Kvarteret) i denne oppgaven.

Jeg begynner med et søk på youropenbook.org, en side som lar meg søke etter innhold i statusmeldinger i åpne Facebookprofiler – les om det her.
Her dukker det opp cirka 30 resultater fra de 16 siste dagene. Rundt ti av disse er informasjonsmeldinger fra driftsorganisasjoner (DORGer), som Immaturus, Studentersamfunnet og ASF. Dette er fordi disse har registrert seg som en person på Facebook, med egen profil man blir venn med, og ikke med en side. NRKbeta har skrevet om forskjellene på profil, gruppe og side her.

Videre er det flere artister som reklamerer for at de skal spille på Kvarteret: Noen forteller også verden fra iPhonen sin at de er på Kvarteret i dette øyeblikk (selv med den egenerfart ekstremt dårlige mobildekningen inne på Kvarteret):
Én er tydelig misfornøyd, men skriver ikke hvorfor…
Skryt dukket også opp:
Ved å bruke youropenbook.org finner jeg altså både positive og negative kommentarer om Kvarteret, statusoppdateringer fra personer som skal på Kvarteret eller er på Kvarteret og forteller dette til vennene sine (og resten av verden – nettopp gjennom youropenbook), artister og driftsorganisasjoner som bruker Facebook til å promotere arrangement og konserter.

Videre tar jeg et “vanlig” søk på Facebook, gjennom min egen profil. Jeg finner en kompis som forteller at han hadde stand up (eller “stud up”) på Kvarteret i forrige uke, og en annen kompis som har oppfordret klassekameratene til å bli med på Kvarteret.
Jeg får også opp 22 arrangement (events) – mye skjer på Kvarteret de neste dagene og ukene.

Twitter neste. Her dukker det opp noen live-oppdateringer fra jente som var på debatt arrangert av Studentersamfunnet, hashtaget med #kvarteret. En annen forteller at han skal på Kvarteret i kveld, og skal ha på seg comic sans-t-skjorte, om noen andre på Twitter vil hilse på. Kvarteret blir med ett et treffsted for twitrere.

Til slutt tar jeg noen bloggsøk. Det er mange blogginnlegg å spore der Kvarteret/Det Akademiske Kvarter er nevnt, og jeg velger å begrense søket ned til blogginnlegg skrevet den siste måneden. Jeg googlet med site:blogg.no, site:blogspot.com og site:wordpress.com, og prøvde også bloggurat.net. Jeg finner blant annet ut at man på Kvarteret kan låne skiftenøkkel:

Siv, som jobber som frivillig, skriver positivt om både Kvarteret og det å jobbe som frivillig der:
Kafeen får skryt, og jeg finner nyttig tilbakemelding på uklar inngang:
Det var en del andre små tilbakemeldinger – og mange som skriver at de har vært på Kvarteret, band som forteller at skal spille og har spilt på Kvarteret og lignende.
Nyttig!

Til slutt vil jeg nevne at om jeg faktisk hadde jobbet for Kvarteret, ville jeg oppfordret til mer offisiell aktivitet på Twitter og Facebook. Twitter-profilen er kun oppdatert tre dager i høst, og Facebook-siden så lite som to ganger. På Facebook har Kvarteret både side og profil, som begge brukes om hverandre, noe som virker uryddig og forvirrende.
Her trengs en DIKULT110-student!